Muligheter og hindringer med ulike driftsalternativer.

For å drive mer miljøvennlig må også landbruket tenke nytt. Skal CO2-utslippene effektivt reduseres, må vi vurdere alle alternative drivmuligheter – spesielt når det gjelder spørsmålet om hvilke teknologier vi anser som fremtidssikre.

Som landbruksmaskinprodusent er et av målene til CLAAS å skape effektive og miljøvennlige løsninger – for landbruket fungerer det kun i harmoni med naturen. Samtidig legger vi vekt på å opprettholde balanse og ta bøndenes kostnadspress på alvor. Derfor avveier vi hele tiden hvilke innovasjoner som er praktiske, klimavennlige og økonomisk gjennomførbare.

Ifølge Federal Environment Agency utgjorde „mobil og stasjonær forbrenning“, som også inkluderer utslipp fra landbruksmaskiner, en tidel av drivhusgassene som slippes ut av landbruket i 2021. Dette tilsvarer rundt 0,9 % av de totale utslippene i Tyskland. Selv om andelen virker liten, vurderer vi i CLAAS alle muligheter, uavhengig av teknologi, for å redusere den ytterligere. Det er spesielt tre alternative former for fremdrift som diskuteres: batterielektriske løsninger, hydrogendrift og miljøvennlig flytende drivstoff. Vi viser hvilke fordeler og ulemper de tre tilnærmingene har og for hvilke bruksområder de egner seg til.

Last ned „Effektivt landbruk“.

1. Elektrisk drift

Batteri-elektrisk drift har nå blitt etablert innen persontransport og har vist seg å være et levedyktig alternativ til forbrenningsmotorer for daglige behov. Det er også områder i landbruket hvor en batteri-elektrisk drift gir mening, f.eks. for små traktorer. Når det gjelder gårdsrelaterte bruksområder, lett arbeid ute på jordet eller kommunal bruk, oppfyller en batterielektrisk maskin de praktiske kravene. Men bruk av elektriske motorer er foreløpig ikke tenkelig for større og kraftige maskiner. De krever høyere trekkraft eller motoren må også drive andre komponenter i tillegg til kjøretøyet, for eksempel treskeverket i en skurtresker. For å oppfylle disse oppgavene vil det være nødvendig med et veldig stort og derfor tungt batteri. F.eks. på en traktor med 135 kW effekt, vil batteriet med et elektrifisert alternativ veie ti ganger så mye som en vanlig dieselmotor med en dieseltank. Resultatet: Maskinen ville bli for tung og ville forårsake langvarig jordpakkingsskader. En redusert batterikapasitet med en akseptabel tilleggsvekt ville ikke tillate en praktisk rekkevidde.

Hastigheten i den teknologiske utviklingen bør imidlertid ikke undervurderes. Spesielt har batterikapasiteten og ladehastigheten blitt bedre de siste årene. De høye investeringskostnadene for batterier og ladeinfrastruktur vil i utgangspunktet hindre spredningen i praksis, men gjennom økonomiske insentiver og bruk av billig egenprodusert strøm kan investeringen betale seg over flere år. En bonde må for tiden investere 40 000 Euro i sin egen ladeinfrastruktur.

2. Hydrogendrift

Bruk av hydrogen med brenselceller som alternativ drivkraft i landbruket er foreløpig urealistisk. Landbruksmaskiner krever mye kraft på kort tid – en brenselcelle er ikke laget for dette. Imidlertid vil bruk av hydrogenmotorer være mulig i fremtiden. I motsetning til en elektrisk drift, ville dette ha den fordelen at det eksisterende drivverket i landbruksmaskinene i hovedsak kunne beholdes, selv om en annen motor selvfølgelig måtte monteres. Å frakte hydrogen krever imidlertid ti ganger tankvolumet sammenlignet med f.eks. dieseldrift – eller hyppige fyllinger. Den ekstra plassen slik teknologi trenger ville endre den nåværende maskinoppbyggingen fullstendig. Ytterligere utfordringer ligger i infrastrukturen og logistikken: Å bygge din egen hydrogenfyllestasjon er ekstremt dyrt sammenlignet med en gårdstank med diesel. En gård vil for tiden måtte investere rundt 800 000 Euro. I tillegg, i motsetning til strøm fra stikkontakten, ville hydrogen måtte leveres til gården svært ofte.

3. Flytende drivstoff

Den mest lovende driftsteknologien er såkalt drop-in drivstoff. Begrepet er avledet fra fordelen at ingen modifikasjon av kjøretøyet er nødvendig for bruk. F.eks. brukes biologisk avfall og oljer til å produsere dem, slik tilfellet er med HVO-drivstoff. Et annet drop-in drivstoff er e-fuel, som produseres av vann ved bruk av strøm. Selv om bruk av drop-in drivstoff, som konvensjonell diesel, frigjør CO2, fjernes samme mengde CO2 fra miljøet under produksjonen. Så de er CO2-nøytrale. I tillegg vil bytte til HVO være det desidert billigste og mest effektive i en direkte sammenligning, da den eksisterende maskinparken også ville ha nytte av det. En gjennomsnittlig gård trenger bare å investere rundt 8000 Euro i et drivstofflagringssystem.

HVO er allerede tilgjengelig i teorien og CLAAS vil ha introdusert de fleste av maskinene sine for bruk av dette drivstoffet innen utgangen av 2023, men det bærekraftige dieselalternativet er ennå ikke tillatt å selge på bensinstasjoner i Tyskland. E-drivstoff vil kun være tilgjengelig i tilstrekkelige mengder fra rundt 2030. Et annet miljøvennlig flytende drivstoff er bio-diesel, som allerede er tilgjengelig og brukt. Men for å bruke den, vil modifikasjoner på maskinene være nødvendig og håndtering og lagring er komplisert.
 

Teknologisk åpenhet for alternative driftsalternativer

Den gode nyheten: Det er mange ulike tilnærminger for at landbruket kan bli CO2-nøytralt i nær fremtid. Noen teknologier for dette finnes allerede i dag, andre er på god vei til å bli brukbare i landbruket. Den viktigste forutsetningen for en miljøvennlig fremtid, er teknologisk åpenhet. Fordi en økonomisk sektor så kompleks som landbruket er med et bredt spekter av krav, trengs individuelle tilnærminger for hvert bruksområde. Dette inkluderer også først å gjøre den eksisterende driftsmåten mer og mer effektiv, noe vi jobber kontinuerlig med.

Hos CLAAS ønsker vi å gjøre driften av landbruksmaskiner mer effektiv og dermed mer miljøvennlig i hele prosesskjeden. I tillegg til hensynet til alternative drivverk, inkluderer dette økt prosesseffektivitet ved bruk av nettverksmaskiner, optimalisering av drift gjennom smart automatisering og økt maskineffektivitet.